Onsdag morgen halv 9 møtte 23 spente elever, klare (?) for snøhuletur på Åkersetra. Bussen kommer og den var usedvanelig god å sitte i! Etter ca. en time kjøring er de fremme til masse snø, uoppgåtte løyper, strålende sol og Johan.
Vi ble delt på fire hytter, gutter og jenter hver for seg. Hyttene var kalde, og ble kalde. Selv om man fyrte hele tiden, så ble det aldri helt vamt, men da var det bare å skynde seg med lønsjen og løpe ut i solen. Skitur sto øverst på listen over gjøremål. 3 km til og samme vei tilbake. Det var en forbausende bra tur, med tanke på at det var med ski på beina. Det sies vi nordmenn er født sånn, men da er ikke 10.1 et prakteksempel, vel. :p Koslig var det! Og veldig morsomt å se på alle som falt ned den siste, og eneste bakken. Samtlige minus et par :)
Så var det tid for å gjøre sengeplassene klare. Vi fikk besked om at det ble ingen snøhuler, men at vi skulle lage nødbivuaker med presseninger som tak. Det var jo et spennende prosjekt...
Så var det tid for middag og aking/snøkrig med akebrett.
Kvelden kom, himmelen ble stjerneklar og vi ble kaldere og kaldere. Var ikke få som fikk neglsprett på tærne! Men med et fantastisk bål designet Sigurd og John, ble det da ei rå'!
Øysten kom fra bilen etter å ha kjørt en syk Even hjem, og meddelte at gradestokken sto på
-18 C`! Da var det mange som i sitt stille sind avgjorde at senga sto litt høyere prioritert enn snøen...
Men ikke Ragnhild og jeg nei! Vi skulle sovva ute:p Prøve i alle fall. I tillegg til oss var det bare Kaija og Henriette som var tøffe nok til å prøve seg i kulda. I hver vår bivuak. Vel nede i soveposen i 12 tia, var jeg godt fornøyd med temperaturen og veldig opptimistik for natten, mens Rag ikke var like varm. Det ble kaldere, men soveposen min var nok noen grader varmere en det sidekvinnens var, så etter to timer gikk en meget tissetrengt og en kald bærende på soveposene sine til hytta, der de Ikke la seg til å sove, før halv 6. Sov nesten 3 timer, most inntill hverandre. Tonje innerst, var flatklemt da vi klokken 8 våknet av oss selv rett før Øystein tittet innom.
Vi pakket sammen nokså fort og kom oss alle sammen til bussen med bagasjen, der vi møtte resten av 10.1 som nå forhåpendtligvis sitter å hutrer foran et usselt bål.
:D
Vi ble delt på fire hytter, gutter og jenter hver for seg. Hyttene var kalde, og ble kalde. Selv om man fyrte hele tiden, så ble det aldri helt vamt, men da var det bare å skynde seg med lønsjen og løpe ut i solen. Skitur sto øverst på listen over gjøremål. 3 km til og samme vei tilbake. Det var en forbausende bra tur, med tanke på at det var med ski på beina. Det sies vi nordmenn er født sånn, men da er ikke 10.1 et prakteksempel, vel. :p Koslig var det! Og veldig morsomt å se på alle som falt ned den siste, og eneste bakken. Samtlige minus et par :)
Så var det tid for å gjøre sengeplassene klare. Vi fikk besked om at det ble ingen snøhuler, men at vi skulle lage nødbivuaker med presseninger som tak. Det var jo et spennende prosjekt...
Så var det tid for middag og aking/snøkrig med akebrett.
Kvelden kom, himmelen ble stjerneklar og vi ble kaldere og kaldere. Var ikke få som fikk neglsprett på tærne! Men med et fantastisk bål designet Sigurd og John, ble det da ei rå'!
Øysten kom fra bilen etter å ha kjørt en syk Even hjem, og meddelte at gradestokken sto på
-18 C`! Da var det mange som i sitt stille sind avgjorde at senga sto litt høyere prioritert enn snøen...
Men ikke Ragnhild og jeg nei! Vi skulle sovva ute:p Prøve i alle fall. I tillegg til oss var det bare Kaija og Henriette som var tøffe nok til å prøve seg i kulda. I hver vår bivuak. Vel nede i soveposen i 12 tia, var jeg godt fornøyd med temperaturen og veldig opptimistik for natten, mens Rag ikke var like varm. Det ble kaldere, men soveposen min var nok noen grader varmere en det sidekvinnens var, så etter to timer gikk en meget tissetrengt og en kald bærende på soveposene sine til hytta, der de Ikke la seg til å sove, før halv 6. Sov nesten 3 timer, most inntill hverandre. Tonje innerst, var flatklemt da vi klokken 8 våknet av oss selv rett før Øystein tittet innom.
Vi pakket sammen nokså fort og kom oss alle sammen til bussen med bagasjen, der vi møtte resten av 10.1 som nå forhåpendtligvis sitter å hutrer foran et usselt bål.
:D
