onsdag 28. mai 2008

Uavgjort

Hvis livet bare var noe annet en kjedsomhet. Forstår ikke poenget med det å leve,
Fins ikke. Poenget.
Tenker på alle de tingene man skulle gjort, som man ikke kan gjøre. Nettopp fordi livet
Er som det er.
Mulig det, at det er en utrolighet at det som finnes, finnes og på den måtendet finnes på.
Ingen vet hvorfor
Hvis alle bare la seg ned og forsvant, ville ingen merke forskjell på livet før og etter
Alle var borte
Men fordi vi lever, alle sammen, kjenner vi det om noen forsvinner, om noetragisk skjer
Vi lever jo
Så da kunne vi vel alle forsvinne, for så å slippe all sorg, alle bekymringerog vanskeligheter.
Forsvinne fra bevist tilstand, til en tilstand som ingen merker, nettopp fordi de er i samme tilstand.

Livet har jo lyspunkter og, sier du. Lyspunkter som kjærlighet og personlige seiere.
Men veier det opp? Veier det positive opp for alt det triste og meningsløse som skjer?
Det spørs jo
Lykken er så forskjellig hos oss alle. Det er forskjellige ting som gleder osspå forskjellige måter.
Du gleder meg, men ikke deg selv
Uansett hvor mye du ønsker å forlate verden, kan du ikke unngå å tenke på de etterlatte
De du gleder
Kjærligheten i hjertet ditt som en kraftig knute du ikke har fingrer til å knytte opp
Sitter fast
Så da vil du plutselig ikke mer forsvinne, for da å føre andre mennesker i sorg
og gi de vanskeligheter.
Du vil fortsette å være fordi du gleder andre og fordi andre gleder deg, i samme tilstand.

Uavgjort gir jo
Ett poeng.

Ingen kommentarer: